|
De voksne på SFO hadde
lyst til å lage en vri på den etter hvert så omtalte leksetida. Hvor
mye lærer ungene egentlig av å sitte pent i rad og løse oppgaver?
SFO-folk lurer jo på det, men har hatt litt vanskelig for å få
forståelse hos pedagogene. Når sant skal sies, så må vi kanskje til
og med overbevise oss selv.
Som sagt:
Lærere med
planleggingstid er kjempesultne.
Det tok 2. trinn SFO
konsekvensen av. Her var det åpenbart penger å tjene for en
foretaksom gjeng.
Ungene har lenge hatt
lyst til å dra på en tur, litt langt og litt spennende som en
avslutning på skoleåret. Det er ikke gratis, så under mottoet, den
som vil ha noe ekstra, må yte noe ekstra, satte de i gang med
lærerforing.
Her kunne vi slå to fluer
i ett smekk; læring og inntjening. Vi kunne overbevise både ledelse,
pedagoger og oss selv om at SFO er en læringsarena så god som noen.
Repetisjon kan ta seg mange former og opplevelsen av kunnskapens
hensiktsmessighet hos ungene er uvurderlig.
Vi delte gruppen i fem
matlagingsteam. De få som ikke hadde SFO-plass fikk vi låne et par
ettermiddager av velvillige foreldre. Det ville være forferdelig
trist å ikke få være med på tur, så da måtte de selvfølgelig også ta
sin tørn ved grytene og i serveringen.
Jobben bestod av flere
deler.
-
Planlegge hva som skal serveres.
-
tegne og skrive meny som ble hengt opp
på personalrommet på onsdag.
-
matlaging.
-
servering og salg.
-
Rydding.
-
regnskap.
Her var det
hensiktsmessig å kunne både å skrive og regne, skjære og bære,
veksle og vaske.
Her var det lurt å være
både vennlig og høflig, tålmodig og rask på labben. Menyen måtte
være synlig, tiltrekkende og lett lesbar. Riktig noe å være stolt
av.
Når du har en lang kø med
sultne lærere som både skal ha gulost på rundstykket og vekslepenger
handa, gjelder det å ha tunga rett i munnen og gi tilbake riktig på
en femtilapp. Det sier seg selv.
Lærerne ble kjempeglade.
De hadde lest på menyen hva som skulle serveres og de visste hva det
kostet. Hvor mye må jeg betale hvis jeg skal ha to stykker, sa de
med stjerner i øynene, og hvor mye skal jeg ha igjen hvis jeg gir
deg 30 kroner. Det var rene julekvelden.
Da kafeen ble nedlagt på
vårparten, ble den savnet av alle.
Nå satt gruppa med en
bruttoinntekt på 2600 kroner.
Daglig leder hadde
brutalt bestemt at de måtte betale 20% for råvarene. To kroner for
hver tier. De likte det dårlig, men forsto etter litt diskusjon at
det vel var et rimelig krav. De fikk faktura i posten og betalte
straks og i god tid innen fristen.
De planla en tur til
Mjelle. SFO hadde fått hele dagen til rådighet med plass på
ukeplanen; innhold og mål og full pakke. Her skulle det ikke være
tvil om samhandling og felles fokus.
Bussen kostet mer enn de
hadde til rådighet, så hva skulle de gjøre med det? Hva gjør de
andre steder i samfunnet? Man søker om tilskudd, så klart. De valgte
en gruppe på 4 som skrev en søknad til daglig leder. 1300 kroner i
reisetilskudd, et beskjedent ønske som ble innvilget etter en kort
behandlingstid.
Onsdag 26. mai drar vi på tur og
gjett om vi gleder oss. |
